Norwegian Innovation Clusters: Programveileder: Administrative prinsipper og prosedyrer

Hele rapporten her

Statstøttefinansiert innovasjon

Det er tilgjengelig finansiering for klynger som kan bidra til innovasjon og nyskapning som leder til utvikling av arbeidsplasser.

Skjema som viser klyngeutvikling og drift

 

Innovasjon.no kan bli et senter for innovasjon. Arenaen består av ukentlige aktiviterer og brainstorming events med ekspertise tilstede.

Jeg var nylig i Boston og opplevde hvordan innovasjonssenteret der var lagt tilrette for nye bedriftsetableringer. Kunne vært morsomt å fått til noe lignende her i Oslo. Vi kan ha fine lokaler og god servering.

En fin modell er et middels konferanserom med plass til 12-15 deltagere. Jeg kan fortelle mer om innhold og de ulike tilbudene senere.

 

Les heller videre

2. Programmets utvelgelse av klyngeprosjekter

Hovedprinsipper

Alle programnivåene, skal vurderes og kvalifiseres etter nasjonale kriterier og prosedyrer  basert på:

  • Åpne utlysninger med konkurranse
  • Definerte krav til søker og søknad
  • Definerte utvelgelseskriterier
  • Uavhengige og eksterne prosjektevalueringerUtlysningerProgrammet gjennomfører normalt en årlig utlysning for opptak av nye prosjekter. Utlysningen publiseres på eiernes og programmets nettsider. I utlysningen angis hvilke nivåer det kan søkes på, krav til innholdet i søknadene, vurderingskriteriene og vurderingsprosessen.Programmet vurderer ikke søknader utenom den årlige utlysningen.

 

 

Strukturering av prosjektet

 

Kort omtale av sentrale forhold:

Visjon: En visjon kan uttrykke ønske om en langsiktig utvikling/endret tilstand for klyngen som helhet. Men en visjon kan ikke brukes til å prioritere oppgaver eller måle grad av suksess.

Hovedmål: Hovedmålet uttrykker behovet for eller nytteverdien av prosjektet og dermed den forventning som prosjektdeltakerne investerer sine ressurser og engasjement i.

Delmål: Hovedmålet splittes i delmål som er egnet som styringsverktøy for å prioritere aktiviteter og måle resultater. Delmål er på prosjektnivå som prosjektet har direkte innvirkning på strategier og aktiviteter.

Strategi og handlingsplan: For hvert delmål utarbeides det strategier for handlingsplan med aktiviteter for å oppnå delmålet. Revideres etter behov i prosjektperioden.

Resultater: Det fastsettes resultatindikatorer og resultatmål knyttet til hvert delmål for å måle utviklingen i prosjektet og resultatoppnåelse.

5. Finansiering av klyngeprosjektet

Hovedprinsipper

Programmet tilbyr delfinansiering av nærmere definerte aktiviteter i regi av klyngeorganisasjonen i form av årlige tilskudd.

Støtteberettigede aktiviteter

Den finansielle støtten fra programmet skal gå til aktiviteter som vurderes som strategiske viktige for å realisere klyngesamarbeidets formål. Aktivitetene skal være forankret i klyngens strategiske plan, være basert på samarbeid mellom flere partnere/deltakere og ha åpne, tilgjengelige resultater.

Ukentlige møter, brainstorming nights, hacketons mm

Alle kostnader som inngår i støttegrunnlaget skal knyttes til aktiviteter i de 4 strategiske innsatsområdene i klyngeprosjektet A – D, se omtale under.

All støtte til innsatsområdene A – D gis i henhold til EUs statsstøtteregelverk, som Norge har sluttet seg til under EØS-avtalen. I tabellen under er det gitt en kortfattet henvisning til de aktuelle bestemmelsene i statsstøtteregelverket.

Tilskuddenes størrelse

Størrelsen på de årlige tilskuddene bestemmes av klyngeprosjektets format og aktivitetsnivå og av programmets tilgjengelige rammer. Tilskuddet vil også være differensiert for de tre nivåene i programmet, og vil normalt ligge innenfor følgende rammer:

    • Arena: 1,5-3 mill. pr år
    • NCE: 4-6 mill. pr år
    • GCE:  8-10 mill. pr år

Finansieringsandeler

Programmets finansiering vil i hovedsak være på inntil 50 % av den samlede kostnaden for de støtteberettigede aktivitetene. Statsstøtteregelverket gir mer detaljerte bestemmelser for de enkelte støtteformålene.

Øvrig finansiering skal komme fra klyngenes deltakere etter nærmere angitte bestemmelser, se omtale under.

Programmets finansieringsandel og maksimalt tilskuddsbeløp for det enkelte klyngeprosjekt og for underliggende støtteformål framgår av tilsagnsbrevet, ref. pkt. 3 foran.

Støtte fra andre offentlige kilder

Et klyngeprosjekt kan også motta støtte fra andre offentlige kilder enn Innovasjon Norge. Dette kan for eksempel være finansiering fra kommuner eller fylkeskommuner. Hvis denne offentlige finansieringen kanaliseres til de samme formål og aktiviteter som programmets tilskudd, må finansieringen inngå i et samlet budsjett for disse aktivitetene og underlegges bestemmelsene om maksimal offentlig finansieringsandel. Statsstøtteregelverket omfatter all offentlig finansiering.

Finansiering av de strategiske innsatsområdene

Programmets finansielle støtte går til fire definerte innsatsområder:

14

  1. Generell Klyngeutvikling: Formålet er å gjennomføre og utvikle klyngens grunnleggende utviklingsprosesser og tilbud. Det omfatter aktiviteter for å drifte og utvikle klyngen, basert på innsats fra avtalepartner og prosjektleder, innleide ressurser og avtalte bidrag fra deltakerne i partnerskapet.
  2. Kunnskapssamarbeid: Formålet er å forsterke samarbeidet mellom klyngens aktører og FoUoI- og utdanningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt.
  3. Innovasjonssamarbeid: Formålet er å bidra til flere og raskere igangsatte FoUoI-baserte samarbeidsprosjekter i klyngen.
  4. Klynge-til-klyngesamarbeid: Formålet er å initiere og forsterke strategiske allianser med andre klynger.

Formålene under B, C og D omfatter aktiviteter som spinner ut av fasiliteringen og tilretteleggingen under A. De organiseres i delprosjekter som gjennomføres i samarbeid mellom klyngens deltakere, og med støtte fra prosjektleder/fasilitator der det er behov for det. De strategiske innsatsområdene A – D er nærmere omtalt i programbeskrivelsen.

Statsstøtteregelverket definerer prinsipper for hvilke konkrete formål og aktiviteter som kan støttes og på hvilke vilkår støtte kan gis. Innovasjon Norges kundeansvarlige vil gi nærmere orientering om dette. Her gis en kortfattet oversikt over støtteberettigede aktiviteter i programmet og kort henvisning til statsstøtteregelverket:

Strategiske innsatsområder og aktiviteter

Ref. til statsstøtte- regelverk

Hovedprinsipper

A

Generell klyngeutvikling

1

Prosessledelse: Fasilitering av samarbeid og informasjonsdeling; anskaffelse og formidling av spesialiserte tjenester

Støtte til drift av klynger

Art. 27

Personell- og adm. kostnader for avtalepartner/prosjektleder

Støtteandel: maks 50 % Tidshorisont: Maks 10 år Akkumulert støtte: maks 7,5 mill. EUR

A 2: Det skal være åpen tilgang til fasilitetene, og bruken skal reflektere kostnadene.

2

Forvaltning av klyngens fasiliteter (materielle og immaterielle)

3

Strategi- og analyseprosesser for å videreutvikle klyngens virksomhet

4

Profilering og markedsføring av klyngen

5

Organisering av opplæring, nettverk og møteplasser for å støtte kunnskapsdeling og samarbeid

B

Kunnskapssamarbeid

1

Utforske, etablere og forsterke koplinger til eksterne FoUoI-miljø med sikte på forsknings- og innovasjonssamarbeid

Støtte til FoU
• Industriellforskning
• Eksperimentellutvikling • Forstudier
Art. 25

Personellkostnader, m.m. for prosjektdeltakerne og prosjektledelse.

Maks. støttesats avhengig av prosjektenes formål, bedriftsstørrelse, m.m.

2

Utforske og etablere strategisk samarbeid med utdanningsmiljøer med sikte på utvikling av bedre utdanningstilbud som er allment tilgjengelige

Omfattes ikke av statsstøtteregelverket

Personellkostnader, m.m. for prosjektdeltakerne og prosjektledelse.

15

Maks støttesats: 50 %

3

Anvende og spre ny kunnskap blant deltakerne i klyngen

Støtte til opplæring

Art. 31

Personellkostnader og direkte kostnader for de som utfører opplæring og for bedriftenes deltakere. Støtteandel: 50 % (60/70 % for SMB/SB)

C

Innovasjonssamarbeid

1

Konseptualisere og validere nye produkter, prosesser og tjenester (tidlig fase innovasjonsprosjekter)

Støtte til FoU

Art. 25

Ref. B.1

2

Teknologispredning knyttet direkte til de gjennomførte FoUoI-aktivitetene.

Støtte til FoU (ref. særskilte bestemmelser om formidling)
Art. 25

Ref. B.1

3

Etablere teknisk og immateriell infrastruktur for klyngen (fysisk/innovasjonsplattform)

-Støtte til investeringer i klynger – Art. 27 -Investeringsstøtte til FoU- infrastruktur –Art. 26

Maks støtte: 50 %

D

Klynge-til-klyngesamarbeid

1

Generell nettverksbygging og dialog

Støtte til drift av klynger

art. 27

Ref. A.5

2

Etablering av strategiske partnerskap med sikte på forsknings- og innovasjons-samarbeid mellom klyngenes bedrifter og kunnskapsmiljøer

Støtte til FoU

Art. 25

Ref. B.1

3

Analyser og partnersøk med sikte på å utvikle SMB-grupperingers samarbeid

Innovasjonsstøtte for SMB

Art. 28

Kostnader til rådgivningstjenester, m.m. Maks. støtte: 50 %

Nærmere om anvendelsen av statsstøtteregelverket

De fire hovedformålene for klyngestøtten realiseres gjennom aktiviteter og delprosjekter som kan begrunnes i ulike deler av statsstøtteregelverket. Vi gir her noen utfyllende retningslinjer for hvordan aktiviteter og delprosjekter i klyngeprosjektene kan forankres i:

  • Støtte til drift av klynger (artikkel 27)
  • Støtte til FoU (artikkel 25)
  • Støtte til opplæring (artikkel 31)Støtte til drift av klyngenDet viktigste prinsippet under dette hovedformålet er at alle aktivitetene skal være innrettet for å utvikle og drifte klyngesamarbeidet. Det er avtalepartner som er støttemottaker og som forvalter de ressursene som stilles til disposisjon. Midlene kan brukes til å kjøpe inn tjenester fra eksterne samarbeidspartnere, herunder dekke faktiske utgifter som deltakerbedrifter kan ha i forbindelse med sitt engasjement. Midlene kan imidlertid ikke brukes til å honorere bedriftenes deltakelse.

16

Bedriftenes bidrag for å utvikle og drifte klyngesamarbeidet kan skje gjennom pengeinnsats eller timeinnsats. I et senere avsnitt gis det utfyllende prinsipper for denne egenfinansieringen.

Noen viktige avklaringer:

Bedriftenes innsats for å utvikle klyngen vs. innsats for egen utvikling

For at bedriftenes innsats skal kunne inngå i kostnadsgrunnlaget for dette hovedformålet, må den være et direkte bidrag til å utvikle og drifte klyngen. Dette kan skje f.eks gjennom å delta i styringsgrupper, workshops eller møter der det er selve klyngesamarbeidets strategier, prioriteringer og konkrete tilbud som skal avklares. Bedriftenes engasjement i form av deltakelse på konferanser, seminarer, messer o.l. der det er bedriftene selv som kan høste gevinster, kan ikke inngå i grunnlaget for driftsstøtte til klynger. I mange tilfeller vil en her kunne argumentere for at dette bidrar til økt kompetanse, og bruke regelverket for opplæringsstøtte.

Organisering vs gjennomføring av opplæring, nettverksbygging og møteplasser

I følge regelverket er det bare selve tilretteleggingen av slike tilbud og ikke gjennomføringen som kan budsjetteres som driftsstøtte. Dette betyr at kostnader til f.eks gjennomføring av et opplæringsprogram eller en fagkonferanse ikke kan finansieres som klyngestøtte, men som opplæringsstøtte. Gjennomføring av et matchmakings- arrangement, eller tilsvarende som har innovasjonssamarbeid som formål, kan finansieres som FoU-støtte.

I praktiseringen av denne bestemmelsen må en likevel kunne anvende noe enklere løsninger dersom dette ikke har betydning for selve støtteutmålingen: Avtalepartners kostnader til gjennomføringen av mindre arrangement må kunne kostnadsføres som klyngestøtte dersom dette utgjør en moderat del av det samlede budsjettet. I slike tilfeller bør en gi en kort omtale av og begrunnelse for dette.

Tidligfase ide- og prosjektutvikling vs. innovasjonsprosjekter

En viktig del av nettverksbyggingen mellom klyngens deltakere og mellom klyngen og eksterne partnere handler om å identifisere og utvikle ideer og prosjekter som kan bidra til innovasjon og nyskaping og som har betydning for hele eller deler av klyngen. Støtten til utvikling og drift av klyngesamarbeidet kan delfinansiere slik ide- og prosjektutvikling i den aller første fasen. Dette arbeidet kan organiseres gjennom etablerte fagfora eller delprosjekter som har som mandat å utforske nye muligheter og å utvikle forslag til samarbeidsbaserte prosjekter.

Til klyngeprosjekter innenfor GCE gis det ikke støtte til generell klyngeutvikling. Budsjettet for GCE-prosjektene skal imidlertid også angi kostnader og finansieringsopplegg for dette formålet, slik at Innovasjon Norges støtte til de støtteberettigede formålene ses i sammenheng med helheten.

Finansiering av delprosjekter etter regelverket for FoU-støtte

Delprosjekter innenfor strategiområdene B-D over, og med forankring i FoU-regelverket, kan struktureres og godkjennes på to måter:

A. Strategiske innovasjonsprosjekter med bred deltakelse

Dette er innovasjonsprosjekter med strategisk betydning for klyngen, oftest med bred deltakelse, og med bred og åpen formidling av resultater. Disse delprosjektene gjennomføres etter en hovedmodell der klyngeorganisasjonen (avtalepartner) fasiliteter prosjektene og står som støttemottaker. Klyngeorganisasjonen vil i stor grad fungere som betalingskanal til andre, det vil si foreta videre utbetalinger til innleide konsulenter/forskere, møtekostnader, utstyr og andre direkte, fakturerbare kostnader, inkl. de kostnadene klyngeorganisasjonens ansatte har i forbindelse med fasiliteringen.

Deltakerbedriftenes egeninnsats i form av avtalt timeinnsats inngår i kostnadsgrunnlaget i henhold til avtalte prinsipper. Fordi maksimal støttesats i slike delprosjekter vil avhenge av størrelsen på de deltakende bedriftene (støttesats kan økes med 10 % for mellomstore og 20 % for små bedrifter), må det angis hvilke størrelseskategori

17

bedriftene tilhører, ref. utfyllende bestemmelser i statsstøtteregelverket. Den aktuelle støttesatsen kan da beregnes ut fra den samlede innsatsen fra bedrifter i de tre størrelseskategoriene.

I denne typen prosjekter skal tilskuddet normalt ikke gå til å betale bedriftene for deres timeinnsats, men kan etter avtale dekke konkrete, fakturerte kostnader i forbindelse med reiser, bruk av bedrifters utstyr, o.l. Støtten som kanaliseres til/gjennom støttemottaker kan ikke overstige summen av de direkte, fakturerbare kostnadene.

B. Konkrete innovasjonsprosjekter med et begrenset antall deltakere

Dette vil typisk være innovasjonsprosjekter som blir gjennomført i samarbeid mellom 2 eller flere bedrifter, med eller uten FoU-institusjoner, og med en klar kommersiell ambisjon. Eierskapet til prosjektene ligger hos de deltakende aktørene. Fasilitator kan delta i disse prosjektene, men de kan også gjennomføres uten fasilitators medvirkning. Hvert av disse prosjektene vil være berettiget til en samlet støtte som kan beregnes ut fra prosjektets formål (industriell forskning, eksperimentell utvikling), bedriftsstørrelse, formidling, m.m. Videre vil det være slik at støtten fordeles på deltakerne etter den kostnaden de har, og med en støttesats differensiert etter bedriftenes størrelse.

I søknaden/budsjettet kan en samle slike prosjekter i eget delprosjekt som f.eks. kan defineres som mobilisering til og konseptualisering av et antall konkrete, samarbeidsbaserte innovasjonsprosjekter. Det er ikke mulig å gi et formelt tilsagn om midler til dette delprosjektet, fordi tilsagnet må gis til ansvarlig bedrift for det enkelte innovasjonsprosjekt. Men klyngeorganisasjonen (avtalepartner) kan få tildelt en beløpsramme som kan brukes til å finansiere et mindre antall konkrete innovasjonsprosjekter. Disse prosjektene fremmes for og besluttes av Innovasjon Norge, etter hvert som de blir konkretisert. Dette vil være samme prosedyre som brukes i forvaltningen av «Innovasjonsrammen».

Prosjekter av denne karakteren, dersom de er tilfredsstillende konkretisert, kan også fremmes for endelig beslutning som en del av behandlingen av hele søknaden fra klyngeprosjektet.

Finansiering av delprosjekter etter reglene for opplæringsstøtte

Delprosjekter som har som formål å øke klyngedeltakernes kompetanse på områder som er satt på dagsorden i klyngesamarbeidet, kan støttes etter regelverket for opplæringsstøtte. Dette kan f.eks. omfatte fagseminarer, workshops, kurs eller andre organiserte tiltak i klyngens regi.

Slik støtte kan gis uavhengig av bedriftsstørrelse. Maksimal støttesats er 50 % av støtteberettigede kostnader. Støttesatsene kan forhøyes med 10 % for mellomstore bedrifter og 20 % for små (SMB-bonus).

For nærmere detaljer henvises til statsstøtteregelverket.

Bedriftenes deltakelse i slike opplæringstiltak kan registreres ved at det lages deltakerlister for de aktuelle arrangementene, og at deltakernes signerer på disse. Alternativt kan bedriftene rapportere inn timer gjennom det ordinære opplegget for timerapportering, se avsnittet under om rapportering av timer.

Bruk av strategiområder og statsstøtteregelverk på de tre programnivåene

Arena: Støtten kan gå til aktiviteter under alle fire strategiområdene.
For den første fasen av Arena (år 1-3) vil det i de fleste tilfellene være tilstrekkelig å kanalisere støtten til følgende tre formål, med tilhørende statsstøtteprinsipp:

  • Støtte til drift av klyngen (A)
  • Anvendelse og spredning av kunnskap (B3)
  • Tidligfase innovasjonsprosjekter (C1)

18

NCE: Støtten kan gå til aktiviteter under alle fire strategiområdene.
GCE: Støtten kanaliseres bare til strategiområdene B, C, D. Dette betyr at aktiviteter som bare kan forankres i

regelverket om støtte av drift til klynger, ikke kan finansieres av klyngeprogrammet.

Prosjektdeltakernes egenfinansiering

Offentlig støtte gis som delfinansiering av prosjektets støtteberettigede aktiviteter. Resterende må finansieres av bedriftsdeltakerne i prosjektet.

Det samlede kostnadsgrunnlaget for prosjektet kan inneholde følgende kostnader:

  1. Avtalepartnerens direkte kostnader, dvs. prosjektledelse og fasilitering av klyngens aktiviteter.
  2. Avtalepartnerens innkjøpte tjenester fra eksterne tilbydere av relevante tjenester (konsulenter,forskere, lokaler, m.m.),
  3. Deltakerbedriftenes innsats i form av timer utført av kompetent personell i bedriftene. Dette skal væreinnsats som kan bidra kompetent og effektivt til å gjennomføre avtalte aktiviteter, og som supplererinnsats gjennomført av ressurser under a. og b.
  4. Deltakerbedriftenes direkte utgifter i forbindelse med arbeidet innenfor de enkelte delprosjektene.Dette kan være bruk av teknisk infrastruktur, reisekostnader, o.l.

Finansieringen fra bedrifter kan skje i form av kontantinnbetaling, eller gjennom timeinnsats (c) og direkte utgifter (d)

Følgende prinsipper gjelder for beregning av egenfinansiering i prosjektbudsjettet:

Prinsipper for kostnadsføring av egeninnsats i form av timer:

  • For å kunne kostnadsføre deltakernes egen timebruk, skal denne innsatsen være relevant for klyngeprosjektet og stilles til rådighet slik at den fritt kan disponeres av prosjektet. Dette betyr at timeinnsatsen skal knyttes til de aktivitetene som er forankret i klyngens strategi og aktivitetsplan, og slik at timene brukes reelt og effektivt til å gjennomføre aktivitetene.
  • Klyngeprosjektets budsjett skal baseres på en gjennomføringsplan der det går fram hvilke delprosjekter som skal gjennomføres med timeinnsats fra deltakerne (i tillegg til annen innsats), samt konkrete avtaler med de aktuelle partnerne om antall timer som budsjetteres til hvert delprosjekt.
  • Den reelle timeinnsatsen skal rapporteres til avtalepartner kvartalsvis, og bekreftes av ekstern revisor som del av prosjektets årsregnskap.
  • Bare aktører fra privat virksomhet, det vil si bedrifter, kunnskapsinstitusjoner etc. som er avhengig av egen inntjening, kan kostnadsføre timer i prosjektet. Offentlige ansatte, politiske representanter eller andre som er lønnet gjennom stat, kommune eller fylke kan ikke føre timer i klyngeprosjektet.
  • Det forutsettes at kontraktspartner har innarbeider gode kontrollrutiner for registering av egeninnsats. Det er bare egeninnsats knyttet til innsatsområdene A – D, og som inngår i kostnadsgrunnlaget for tilsagn om støtte fra Innovasjon Norge, som kan legges til grunn.

• Det kan kostnadsføres timeinnsats knyttet til driften av klyngen, ref. formålene under A 1-5 over. Disse timene må da være en del av kostnadsgrunnlaget for de formålene og tilhørende aktivitetene som her er omtalt. Dette kan bl.a. være:

o forberedelse til og deltakelse i styringsgruppen, partnerskapsmøter, m.m.
o deltakelse i møter, workshops og arbeidsfora som er organisert for å støtte de avtalte

aktivitetene.

• Det kan kostnadsføres timeinnsats knyttet til de aktivitetene som gjennomføres under B,C og D over, med grunnlag i de spesifikke statsstøttebestemmelsene som gjelder for disse formålene.

19

Bestemmelser om timeinnsats vs. kontantbidrag:

  • Hovedprinsippet er at egenfinansieringen skal bestå av både kontantbidrag og timeinnsats. Bedriftenes direkte utgifter kan inngå.
  • Fordelingen mellom kontantbidrag og timeinnsats må samsvare med de budsjetterte aktivitetene under de enkelte støtteformålene og delprosjektene.
  • I det første driftsåret for klyngeprosjekter innenfor Arena kan det aksepteres at egenfinansieringen fra bedriftene bare omfatter timeinnsats. Fra og med år 2 i Arena, og på NCE- og GCE-nivå, kreves det også at bedriftene finansierer prosjektet med kontantinnskudd. Minimumsandeler, beregnet som andel av den offentlige finansieringen:I perioder der det kan være vanskelig å hente inn kontantbidrag fra partnerne på dette nivået, kan det åpnes for at minimumsandelene reduseres.
  • Timesats: Godkjent sats er inntil 1,2 promille av årslønn, begrenset oppad til maksimum kr 1 200 pr time. Hvis det er betydelige ulikheter i inntektsnivå for personer som medvirker i prosjektet, bør det fastsettes gjennomsnittssatser for nærmere angitte grupper av deltakere i prosjektet. Personer som har høyere timelønn enn NOK 1 200, får maksimalt godkjent NOK 1 200 pr. time som støttegrunnlag for tilsagn til klyngeprosjektet.
  • Egenfinansiering gjennom kontantinnskudd kan skje i form av medlemsavgift på et tilpasset nivå. Denne bør eventuelt differensieres mellom deltakerne i forhold til deres størrelse (antall ansatte, omsetning etc).Budsjettering og søknadsbehandlingBudsjettetProsjektets avtalepartner har ansvaret for forvaltning av prosjektets økonomi i form av tilskudd og deltakerfinansiering. Økonomien utgjør rammene for den totale aktiviteten i prosjektet og den skal balanseres i forhold til de krav som stilles til kostnadsberettigede aktiviteter og privat medfinansiering. For å lykkes med dette er det nødvendig med gode budsjetter og et godt system for likviditetsstyring og ressursoppfølging.Det skal lages budsjett for klyngeprosjektet på overordnet nivå for hele avtaleperioden. Det skal lages et mer detaljert budsjett for hvert driftsår. Dette budsjettet skal følge med finansieringssøknad til Innovasjon Norge for vedkommende driftsår. Budsjettet skal gjenspeile handlingsplanen/aktivitetsplanen for klyngeprosjektet.Et klyngeprosjekt kan ha aktiviteter ut over det som finansieres fra Innovasjon Norge, eller som er definert som støtteberettigede aktiviteter i klyngeprogrammet. Slike aktiviteter kan inkluderes i budsjettet og må i så fall spesifiseres. Alternativt kan disse defineres som egne (del)-prosjekter med eget budsjett og finansiering.Budsjettet skal struktureres på følgende måte, ref oversikten over innsatsområder og formål over:

Arena

NCE

GCE

år 2: 10%

år 1-2: 20%

år 1-2: 15%

år 3: 15%

år 3-5: 25%

år 3-5: 20%

år 4-5: 25%

år 6-10: 30 %

År 6-10: 25 %

Kostnader

Finansiering

Innsatsområde (A…)

Formål (1)

Delprosjekt 1

Delprosjekt 2

Formål (2)

Delprosjekt 3

Delprosjekt 4

….

….

….

….

20

Vedlagt følger detaljert mal for utforming av budsjettet.

Delprosjektene

Delprosjektene må defineres/avgrenses slik at de utgjør en naturlig ramme om aktiviteter som bygger opp under et konkret formål. I den underliggende handlingsplanen må delprosjektene kort beskrives. Beskrivelsen må være tilstrekkelig til at en i finansieringssaken kan gjøre en konkret vurdering av:

  • Incentiveffekten
  • Hvilket støtteformål som kan anvendes
  • Hvilken støttesats som kan anvendesBeskrivelsen skal inneholde informasjon om:
    • Delprosjektets formål og hovedaktiviteter
    • Deltakerbedrifter (For delprosjekter som skal godkjennes etter regelverket om FoU-støtte, skal det gis enfordeling på små, mellomstore og store)
    • Kunnskapsinsitusjoner/konsulenter
    • Klyngeorganisasjonens rolle
    • Tidsramme
    • Kostnadero Timekostnader (fordelt på størrelseskategorier) o Utstyr og lokaler
      o Innkjøpte tjenester
    • Forslag til finansiering
      o Egenfinansiering (se over)o Offentlige tilskudd Søknadsbehandling og beregning av offentlig støtteSøknadsbehandlingen skjer i to trinn:
  1. Innovasjon Norges kundeansvarlig gjennomgår søknaden sammen med klyngeprosjektets leder. Her foretas nødvendige avklaringer av delprosjektenes innretning, dette for å bestemme hvilke deler av statsstøtteregelverket som kan anvendes og mulig støttesats. Normalt vil de fleste delprosjektene enkelt kunne vurderes etter disse prinsippene.
  2. Kundeansvarlig utarbeider saksinnstilling. Her grupperes alle delprosjekter i kategorier som er definert etter hvilket støtteformål og støttesats som er lagt til grunn. F.eks.:
    1. delprosjekter som kan støttes etter eksperimentell utvikling og støttesats på inntil 50 %,
    2. delprosjekter som kan støttes etter regelverket for drift av klynger og maks 50% støtte.
    3. Delprosjekter som kan gis opplæringsstøtte

    Delprosjektene hentes inn i de respektive malene i saksbehandlingssystemet (FoU, Klyngestøtte, Opplæring, etc), hvor støttegrunnlaget (personalutgifter, etc) beregnes samlet for de aktuelle prosjektene.

Beslutningen om finansiering av klyngeprosjektet innebærer at det er etablert et formelt grunnlag, i henhold til statsstøtteregelverket, for gjennomføring av prosjektet og de enkelte delprosjektet. Det vil nå være støttemottaker som vil være ansvarlig for at delprosjektene gjennomføres i henhold til dette grunnlaget.

21

Oppfølging av klyngeprosjektet

Det gis normalt bevilgning til klyngeprosjektet for ett driftsår av gangen. Planen for gjennomføring av klyngeprosjektet legges normalt 2-3 måneder før finansieringstilsagnet gis. Klyngeutviklingsprosessene er av en slik karakter at det ikke alltid er mulig å konkretisere delprosjektene fullt ut et halvt eller ett år før de skal iverksettes. Det kan være at deltakelsen fra bedriftene ikke er fullt ut avklart, at delprosjektet først kan detaljeres etter at et forutgående prosjekt er gjennomført, eller andre forhold. Det kan også være at forutsetningene for delprosjektene endrer seg før de skal iverksettes. Det kan av denne grunnen være fornuftig å gjøre endringer i enkelte delprosjekter, også på en slik måte at forutsetningene for støttesats eller annet kan endre seg. Dette håndteres på følgende måter:

  1. Ca. et halvt år ut i driftsåret gjennomgår kundeansvarlig og klyngeprosjektets leder gjennomføringen av klyngeprosjektet så langt, med bakgrunn i en halvårsrapport. Formålet er å avklare om det kan være delprosjekter som må endres, som ikke vil bli iverksatt eller andre endringer. Her vurderes det om f.eks. endringer innenfor den prosjektporteføljen som er støttet etter FoU-regelverket kan gjennomføres innenfor regelverket. Prosjektets revisor kan delta på dette møtet, dersom en står overfor prinsipielle spørsmål som kan betydning for senere godkjenning av regnskapet.
  2. Dersom klyngeprosjektet før eller etter dette «halvårsmøtet» ser at det kan være ønskelig med vesentlige omdisponeringer, må prosjektleder fremme en formell forespørsel om dette. Kundeansvarlig avklarer så dette. Vesentlige endringer bør fremmes som en vedlikeholdssak.