Finansiering
Finansiering er et spørsmål om å bevise at ditt prosjekt er bedre enn andres alternativer. De som har penger, enten i form av egen formue eller i forvaltning av annen kapital, har hele tiden alternative investeringsprosjekter. Det innebærer at du konkurrerer om å oppnå den beste finansieringen.
Din viktigste jobb som etterspørrer av kapital er derfor å sikre at ditt prosjekt fremstår som attraktivt, lønnsomt, troverdig, gjennomførbart, positivt, fremtidsrettet, konkurransedyktig, ryddig, solid, osv.
 Kapitalbehov?Hva vil avkastningen være? Hvor likvide er pengene? Hva er risikoen? Når kommer pengene? Om du ikke selv mener du har nødvendig kompetanse eller nettverk til å få gjort jobben, kan et samarbeid med ulike inkubatorer være nyttig. |
Hvor mye penger trenger du?
Skal du skaffe deg finansiering, er det viktig at du har laget en oversikt over hvor stort kapitalbehov du har og hva pengene skal brukes til. Dette kalles normalt for et budsjett. Det finnes ulike typer av budsjetter som investeringsbudsjett, driftsbudsjett, salgsbudsjett, lønnsbudsjett osv. I en oppstartsfase, er det gjerne budsjetter som omfatter investeringer og drift som er de mest aktuelle.
Investeringer kan være kostnader som ny teknologi, nytt utstyr, markedsmateriell, programvare, kjøp av tjenester, osv.
Drift er de løpende kostnadene knyttet til virksomheten din. Det kan være husleie, lønn, telefon, møtekostnader, reiser, osv.
Hvem skal du henvende deg til?
For nyetablerere, er det gjerne følgende kilder til finansiering i den første fasen.
Egne penger, gjerne sparepenger. (Egenkapital)
Penger fra familie (lån eller egenkapital)
Etablererstipend (tilskudd fra staten via fylkeskommunen)
Driftskreditt/pantelån fra bankforbindelsen din
Leverandørkreditt
Kundefinansiering (vanlig ved utvikling av kundespesifikke løsninger)
Ansvarlig lån (lån som gis uten pant i eiendeler)
Factoring (salg av kundefordringer)
Leasing (leie)
Egen innsats i form av tid kan også i enkelte sammenhenger godtas som din egenandel i en finansieringsløsning med SND. De finansierer som oftest bare inntil 50% av det totale kapitalbehovet.
Neste runde
Når du har kommet i gang, firmaet er etablert, forretningsplanen er skrevet, kunderelasjonene er etablert, produktet er beskrevet i forhold til hvor unikt og løsningsdyktighet det er, og du er overbevist om at det er lønnsomhet i prosjektet ditt, er tiden sannsynligvis inne for å finansiere neste runde. Kunsten nå er å lage budsjetter som realistisk speiler de forventinger du har til fremtidig inntjening og som dokumenterer de verdier som er skapt.
Denne informasjonen beskrives i det som gjerne kalles et prospekt – om det er risiko/egenkapital du skal hente inn. Er det penger som skal benyttes til investeringer, søkes det gjerne om et lån. Etterhvert vil bedriften benytte seg av ulike finansielle virkemidler i kombinasjon med hverandre for å ha en optimal sammensetning utifra eiernes interesser og hva som er mest lønnsomt.
Finansiering er en aktivitet som følger bedriftens utvikling og kapitalbehov. Siste runde er gjerne børsnotering hvor det hentes inn egenkapital fra markedet. Dette er aktuelt bare for et fåtall selskaper som etableres og det skjer normalt først etter mange år med vellykket drift.
Ulike typer av investorer, kapitaleiere og kapitalforvaltere
De som investerer eller låner ut penger er spesielt opptatt av tre forhold: Det er avkastning, likviditet og risiko. Ved å sette pengene i banken får de markedsrente, f.eks. 5% og de kan når som helst disponere pengene til andre formål og sannsynligheten for at de går tapt er nesten ikke tilstede.
Ved å kjøpe aksjer i børsnoterte selskaper på hovedlisten (f.eks. Norsk Hydro ASA) er avkastningen på investert kapital kanskje 15%, likviditeten avhenger at det er andre som er villige til å kjøpe aksjene. Risikoen er som oftest moderat.
Nå er det ulike aktører i finansieringsbransjen som har forskjellig plasseringsprofil. Ventureselskapene tar gjerne høyere risiko og vil inn på eiersiden med tilhørende styreplass for best mulig oppfølging. Banker gir helst lån mot sikkerhet i pant. Bedrifter med overskuddslikviditet plasserer gjerne penger i aksjer hos aktører som styrker deres egen konkurranseposisjon. Aksjefond investerer i noterte pairer som er likvide.
Sitatet
Penger kan si mer på ti sekunder enn selv den mest veltalende elsker
på ti år. ,
Henry Fielding
Ved å plassere penger i ditt prosjekt, hva kan investorer oppnå?Det er det som er din jobb å gi et godt svar på. Hva vil avkastningen være? Hvor likvide er pengene? Hva er risikoen? Når kommer pengene? Om du ikke selv mener du har nødvendig kompetanse eller nettverk for å få gjort jobben, kan et samarbeid med ulike inkubatorer være nyttig. Det å benytte deg av andre til kritisk gjennomgang av kapitalbehovet ditt, kan virke tillitsvekkende for investorer. Tillit er et sentralt ord i alt som har med finansiering å gjøre!
Tilgangen på kapital varierer med konjunkturene i samfunnet. I gode tider for næringslivet, akkumuleres kapital til investeringer. Fra høsten 1993 og frem til høsten 1997 har det vært god tilgang på privat kapital til prosjekter som oppleves som attraktive selv om de ikke har vist til historisk inntjening. I løpet av 1997 kan det virke som om kapitaleierne ble mer kritiske. Prisingen av prosjekter er blitt mer restriktiv. Siden da har tilgangen på kapital variert, men trenden synes å være at det er vanskeligere å skaffe kapital til nyetableringer. Våren 2001 er påholdenheten hos investorer påfallende stor.
Myndighetene pleier å stimulere til etablering når det er dårlige tider og arbeidsledigheten øker. Da økes antallet etableringstilskudd, etablererstipendier og andre gunstige ordninger. I gode tider kuttes tilskuddene.
Nytt nå i 2002 er at selv om tidene er dårlig strammes det inn, og i sentrale strøk er det ingen midler til å hjelpe frem nyetableringer. Resultatet er at det blir enda vanskeligere å etablere ny virksomhet der hvor mulighetene burde ha de beste vilkårene.
Finansinstitusjoner